BOSTON – Den gamle kinesiske forestillingen om yin og yang vitner om menneskers tendens til å se mønstre av sammenkoblede motsetninger i verden rundt oss, en tilbøyelighet som har gitt inspirasjon til ulike teorier om naturlige sykluser knyttet til sosiale og økonomiske fenomener. Den store arabiske filosofen Ibn Khaldun, som levde i middelalderen, mente at kimen til et rikesuunngåelige kollaps allerede var til stede mens riket var i sin vekstfase. Den russiske økonomen Nikolaj Kondratjev, som levde tidlig på 1900-tallet, hevdet at den moderne globale økonomien beveger seg i «lange bølger», såkalte supersykluser.
Men ingen teori har vært like populær som den som knytter ødeleggelsen av et sett med produksjonsforhold til skapelsen av et annet – en teori som kan spores tilbake til Karl Marx. I 1913 skrev den tyske økonomen Werner Sombart at «fra ødeleggelse oppstår en ny skaperånd».
Det var den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter som populariserte og bygget videre på tanken om at nye innovasjoner stadig erstatter tidligere dominerende teknologier. Og dette utfordrer og utkonkurrerer eldre industrielle kjemper. Mange samfunnsvitere bygget videre på Schumpeters idé om «kreativ ødeleggelse» for å forklare innovasjonsprosessen og dens vidtrekkende konsekvenser. Disse analysene identifiserte også iboende motsetninger i selve innovasjonsbegrepet. For eksempel: Fører ødeleggelse til skapelse, eller er det et uunngåelig biprodukt av det nye som skapes? Mer presist, er all ødeleggelse uunngåelig?
BOSTON – Den gamle kinesiske forestillingen om yin og yang vitner om menneskers tendens til å se mønstre av sammenkoblede motsetninger i verden rundt oss, en tilbøyelighet som har gitt inspirasjon til ulike teorier om naturlige sykluser knyttet til sosiale og økonomiske fenomener. Den store arabiske filosofen Ibn Khaldun, som levde i middelalderen, mente at kimen til et rikesuunngåelige kollaps allerede var til stede mens riket var i sin vekstfase. Den russiske økonomen Nikolaj Kondratjev, som levde tidlig på 1900-tallet, hevdet at den moderne globale økonomien beveger seg i «lange bølger», såkalte supersykluser.
Men ingen teori har vært like populær som den som knytter ødeleggelsen av et sett med produksjonsforhold til skapelsen av et annet – en teori som kan spores tilbake til Karl Marx. I 1913 skrev den tyske økonomen Werner Sombart at «fra ødeleggelse oppstår en ny skaperånd».
Det var den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter som populariserte og bygget videre på tanken om at nye innovasjoner stadig erstatter tidligere dominerende teknologier. Og dette utfordrer og utkonkurrerer eldre industrielle kjemper. Mange samfunnsvitere bygget videre på Schumpeters idé om «kreativ ødeleggelse» for å forklare innovasjonsprosessen og dens vidtrekkende konsekvenser. Disse analysene identifiserte også iboende motsetninger i selve innovasjonsbegrepet. For eksempel: Fører ødeleggelse til skapelse, eller er det et uunngåelig biprodukt av det nye som skapes? Mer presist, er all ødeleggelse uunngåelig?