ATHEN – Økonomifaget har et «kvinneproblem» som det er vanskelig å få bukt med. Jenter unngår faget på videregående skole. Kvinnelige studenter gir opp faget på bachelornivå. Og problemet stikker dypere enn at det er vanskelig å få nok kvinner til å velge matematikk, realfag og ingeniørfag. Selv kvinner som har gjort toppkarriere innen økonomi, som Christine Lagarde, president for Den europeiske sentralbanken, anser økonomer for å være en «stammelignende klikk» og mener at modellene deres er mangelfulle.
En årsak til at kvinner misliker faget så sterkt er mannssjåvinisten som befinner seg i midten av det og som gir seg ut for å være selve legemliggjøringen av økonomisk rasjonalitet. Økonomiske modeller av alt fra etterspørselen etter poteter til hvilken virkning rentesetting har på inflasjon og investeringer, er basert på antagelsen om homo oeconomicus – en fiktiv Robinson Crusoe-aktig, hyperrasjonell tåpe som alltid får det han liker og liker det han får (blant alle mulige alternativer).
Ingen fornuftig kvinne ser på denne modellen og gjenkjenner seg selv i framstillingen av den rasjonelle personen som en algoritmisk robot, alltid klar for å ødelegge planeten for den minste private nettogevinst, alltid ute av stand til å gjøre det rette (bare fordi det er det rette). Ettertenksomme menn blir også avskrekket av homo oeconomicus. Det er kun ubehøvlede menn som anvender «ham» som prototypen på rasjonell atferd.
ATHEN – Økonomifaget har et «kvinneproblem» som det er vanskelig å få bukt med. Jenter unngår faget på videregående skole. Kvinnelige studenter gir opp faget på bachelornivå. Og problemet stikker dypere enn at det er vanskelig å få nok kvinner til å velge matematikk, realfag og ingeniørfag. Selv kvinner som har gjort toppkarriere innen økonomi, som Christine Lagarde, president for Den europeiske sentralbanken, anser økonomer for å være en «stammelignende klikk» og mener at modellene deres er mangelfulle.
En årsak til at kvinner misliker faget så sterkt er mannssjåvinisten som befinner seg i midten av det og som gir seg ut for å være selve legemliggjøringen av økonomisk rasjonalitet. Økonomiske modeller av alt fra etterspørselen etter poteter til hvilken virkning rentesetting har på inflasjon og investeringer, er basert på antagelsen om homo oeconomicus – en fiktiv Robinson Crusoe-aktig, hyperrasjonell tåpe som alltid får det han liker og liker det han får (blant alle mulige alternativer).
Ingen fornuftig kvinne ser på denne modellen og gjenkjenner seg selv i framstillingen av den rasjonelle personen som en algoritmisk robot, alltid klar for å ødelegge planeten for den minste private nettogevinst, alltid ute av stand til å gjøre det rette (bare fordi det er det rette). Ettertenksomme menn blir også avskrekket av homo oeconomicus. Det er kun ubehøvlede menn som anvender «ham» som prototypen på rasjonell atferd.